onsdag 7. mars 2018

I mål :-) "The Midnight Line" av Lee Child

Hva gjør man når man (endelig) har tatt igjen en masseproduserende action/thriller forfatters bibliografi? Puster ut, senker skuldrene for så å bli lettere nervøs: hvilken bankers forfatter skal jeg nå velge å ha på øret når jeg ikke ønsker noe krevende?

Jeg begynte på Lee Child sine bøker om Jack Reacher mars 2014, og siden dengang har jeg lyttet jevnt og trutt til jeg idag avsluttet bok nr 22 i serien - The Midnight Line. De første ti bøkene fløy avgårde på øret. Dette er nemlig veldig lettlyttende stoff. Jack Reacher er en selvvalgt arbeidsledig eks-major i det amerikanske militærpolitiet, han drifter på kryss og tvers av USA med buss(!) og tar alltid første buss videre når en sak er avsluttet, uansett hvilken retning den går i og hvilket stoppested som er endeholdeplass. Sakene han ramler over er som et resultat av å være på rett/eller feil sted på rett/evt feil tidspunkt. Språket i bøkene er svært muntlig, Lee Child har vært svært konsekvent i karakterutviklingen, man trenger ikke lese bøkene i noen bestemt rekkefølge - her er lite som overføres, selv om hovedpersonen selvfølgelig utvikler seg (noe) underveis og innleserne - et par, tre stykker - er  utrolig dyktige og behagelige på øret.

Lee Child
Bildekilde: no.wikipedia.org
I denne boka finner Reacher en ring hos en pantelåner fra det samme militærakademiet som han selv ble uteksaminert fra. Han ser fort pga størrelsen at det er en ring fra en kvinnelig kadett, den er svært liten. Hva har fått denne kvinnen til å selge en ring hun har slitt og svettet over i 5 lange år? Det er noe som ikke stemmer. Reacher begynner å nøste i trådene og avdekker etterhvert en litt mindre lystig historie. Mer vil jeg ikke si om boka, men konkluderer med - at Lee Child har gjort et kunststykke, nemlig å holde på interessen min i nesten fire år med protagonisten sin. Ikke fordi språket er himmelsk godt og plottene er intrikate. Ei heller fordi historiene er groteske, med cliffhangere som gjør at man halser og peser videre i desperasjon. Men fordi forfatteren har vært konsekvent. Ja de ti første spant jeg gjennom, deretter har jeg hatt noen pauser innimellom. Ikke fordi bøkene har vært dårligere, men fordi jeg har strukket ut forfatterskapet så jeg rett og slett ikke går lei.

Anbefaler jeg serien? Ja! Er dette terningkast-6-bøker fra nr 1-22, nei! Men det er jevnt gode bøker å ha på øret, med gode innlesere, null gru, grøss og gørre, og please - hovedpersonen Reacher er noe HELT annet enn Tom Cruise i de filmatiserte to bøkene. Djeeezes for en dårlig casting til rollen. Her er det navnet som har solgt, ikke at skuespilleren skal likne karakteren i boka...

Ser jeg fram til neste bok ut i serien som kommer i november? Ja. Men springer ikke mann av huse. Jeg vet hva jeg kommer til å få, og velger boka når jeg trenger noe enkelt, men godt på øret :-) For oversikt over hele serien, som også ligger på Storytel, sjekk linken HER.

Kilde: Storytel - Utgitt: 2017 - Sider: 384 - Forlag: Delacorte - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen





Gleder meg nå til nytt snowboard! :D



2 kommentarer:

  1. For et mot - å begynne på en ny forfatter og mer enn 20 bøker. Det hadde ikke jeg turt! Gratulerer med målgang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Mitt aller første helmaraton :-) Trodde ikke jeg kom til å ha tålmodighet med å lytte meg gjennom alle disse timene med samme forfatter og "helt", men bøken har noe behagelig enkelt (i mangel av bedre ord) over seg som gjør at jeg begynte å foretrekke å ha dem på øret. Hjelper selvfølgelig at innleser er superb.
      Det samme skjedde forøvrig med Fredric Drum bøkene til Gert Nygårdshaug. Sær protagonist, underlig vri uti serien der, men med Helge Winther-Larsen - min absolutte norske innleserfavoritt - så hadde jeg 10 supre bøker på øret. Det er rart det der, når det treffer. Og så meg da, som ikke hadde lyttet til én hel bok før 2012...

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)