søndag 13. juli 2014

Lesetranse! (egotripp?)

Ifølge SNL så betyr ordet transe følgende: "Transe, en søvnlignende, halvbevisst eller ubevisst tilstand med nedsatt påvirkelighet for inntrykk, reduksjon av realitetssans og nedsatt viljekontroll."

Ingenting kan bedre beskrive tilstanden min i hele juni og halve juli om man legger ordet lese- foran... Jeg har lest, og jøss og bevares som jeg har lest! Og hvilke bøker! Om intensjonen har vært aldri så god - jeg har ikke klart å skrive om ei eneste bok sålangt. Lesetransen har påført meg skrivesperre, men jeg har nytt hvert eneste øyeblikk. Å skrive fullgode omtaler såpass lenge i ettertid er aldri heldig, jeg er ikke istand til å yte rettferdighet til verken bøkene, forfatteren eller selve leseopplevelsen. Derfor...

...så jukser jeg litt for å komme ajour - og serverer istedenfor noe: Komprimerte, men likevel gjennomtenkte synsinger om de bøkene jeg uten blygsel og hensyn til omverdenen har veltet meg i de siste 6 ukene. (Snakker meg om ferie - eller, opplading til...!)

Etter Mansfield Park av Jane Austen som var lesesirkelbok i juni så har jeg lest ytterligere fire(!) 1001 bøker. Inspirasjonen til å dykke ned i kvalitetslitteratur istedenfor kun lett sommerkrim kom etter jeg ferdigleste Drømmefakultetet av Sara Stridsberg, crossover-boka i Ingalill's biografisirkel. For ei bok! Og all takk til lesesirkelgeneralen som tvangstrykket boka inn på leselista mi! En opplevelse av de sjeldne! Dette var rett og slett ei fantastisk godt skrevet bok om livet til det som engang var et særdeles ressurssterkt barn som kom fra en heller dårligere bemidlet familie og som endte opp som hore med et temmelig friskt syn på virkeligheten. Kraftig omsorgssvikt og incest til tross, hvilken skarp hjerne og hvilket engasjert menneske, på sitt vis... Dette var ei forunderlig, forstyrrende og sterkt urovekkende bok med et språk og en slagkraft jeg sjeldent opplever. Anbefales absolutt og definitivt!

Jeg HAR nå lest krim også da! For å balansere min stående ovasjon til Stridsberg og boka over så var jeg heller lunken til disse to bøkene fra Adler-Olsen - to krimbøker jeg virkelig hadde troen på i utgangspunktet. Jeg elsket nemlig hans første tre bøker om Avdeling Q og hadde spart på de siste to bøkene sålangt i serien for å kunne nyte dem en sommerdag på terrassen. Begge ble imidlertid en skuffelse, den siste mer enn den første.. Når det gjelder Journal 64 så noterte jeg meg følgende underveis: "Interessant plott og annerledes oppbygning denne gang. Vi vet hvem morderen er - parallellt med etterforskningen til Carl & Co... Litt vel overdrevet ordspill på Assad i denne boka. Jussi må passe seg så han ikke drar den der for langt. Det kan fort bli anmasende... Likevel et godt plott!" Marco-effekten underbygget imidlertid følelsen jeg satt med etter Journal 64, og i GoodReads noterte jeg følgende: "Her ble det for mange plattheter, dårlige dromedar-klisjeer på løpende bånd og et underlig flatt språk i forhold til det jeg er vant til fra Adler-Olsen. Det ble altfor mye Marco-flukt, altfor lite Carl & Co og generelt et temmelig vissent og utmalt plott. Nei dette var ikke noen høydare, at all..". Jussi har definitivt behov for en pause fra det som i utgangspunktet var en suveren start på noe som lå an til å bli en veldig bra og velskrevet krimserie. Han trenger også en redaktør med balls som forteller ham et par sannhetens ord... istedenfor å tenke cashflow og kjappe pæng...

Neil Gaiman er ny for meg og hans Neverwhere har lenge stått på leselista mi. Etter mange gode omtaler fra flere bloggere ble jeg overbevist om å gi den en sjanse. Av en eller annen grunn har jeg vært noe lunken når det gjelder Gaiman, og forutanelsen var ikke helt feil. Først og fremst - dette er fantasy, fortellingen er ikke dårlig skrevet og det ER et kreativt plott! Vi befinner oss under gatene i London hvor det eksisterer en verden de fleste aldri kunne drømme om. En by av monstre og helgener, mordere og engler, og bleke jenter i sort fløyel. Richard Mayhew er en ung forretningsmann som er i ferd med å finne ut mer enn han regnet med om denne uhyggelig kjente, men likevel underlig bizarre og mørke versjonen av den London han kjenner. Jenter som kan gå gjennom dører (hun heter Door..), en engel som heter Islington og en Earl som holder Court (tube station pun intended) på et for andre mennesker usynlig tog på undergrunnsbanen. Her er det litt av hvert å tygge på, og historien har sine moments. Men slutten - slutten var i bestefall (og nå er jeg grei!) ikke helt god. Historien punkterte etter mitt syn med et ynkelig PFFFT... Jeg likte likevel plottet langt på vei, og språket (leste boka på engelsk) var veldig godt, engasjert fortellende og i mangel av et bedre ord, captivating. Men - alas - slutten, slutten!!! Det bør komme en veldig sterk oppfølger til denne!

Jeg har også lest ei barnebok! Som pensum ifjor høst hadde jeg Bukkene Bruse på Badeland av Rørsund og Mourvik og jeg ble skikkelig imponert over jobben de gjorde med å heve et heller traust og gammelt eventyr til nye høyder. Jeg var derfor veldig nysgjerrig da bok nr. to om de trippene beitedyra -  Bukkene Bruse vender tilbake - ble utgitt nå i vår. Jeg ble dessverre ikke like begeistret, selv om denne boka nok også kommer til å treffe de helt yngste. Det geniale med Badeland-boka var at den var basert på et kjent, norsk eventyr, men hadde fått en genial samtidsvri. Den nye boka handler om de tre bukkene når de er på besøk på et gamlehjem. Der finner de selvfølgelig også trollet, og det går som det må gå når trollet treffer de tre geitebukkene. Det er ingen dårlig historie, og tegningene er like fantastiske som i førsteboka - misforstå meg rett - jeg bare synes at det som hevet førsteboka over veldig mange andre norske barnebøker nettopp var sjakktrekket med å spille på et velkjent eventyr.

Og jeg har fått tid til ei tjukk tegneseriebok - Den Store Radio Gaga Bok-Boka! Nå er jeg ikke stor fan av tegneseriebøker og holder meg i stor grad til stripene Zits, Nemi og Tommy og Tiger'n som er faste innslag i Stavanger Aftenblad. Denne boka fikk jeg på en av 2013-høstens forlagshappenings som Bokkarete inviterte meg med på. Her er lengre og kortere historier fra radiostasjonens heller mer interessante dagligliv. Karakterene er rimelig unike, situasjonene likeså. Humoren treffer meg nok ikke, men det med humor er vanskelig. Jeg kan flire meg skakk av Zits og Nemi der andre ikke skjønner bæret av hva jeg flirer av. Denotasjon og konnotasjon... Derfor: er man fan av Radio Gaga så er nok boka super! Noe mer er vanskelig for meg å si :-)

Når en eksplosjon går av på passasjerinnsjekkingsskranken på Heathrow i London blir den uforklarlige hendelsen sett på som en handling av Gud. For privatetterforsker Dirk Gently så blir det hans jobb å finne ut hvorfor og hvilken Gud som ville gjøre en så merkelig ting. I mellomtiden blir en av Gentry's klienter myrdet samtidig som hans private kamp med vaskehjelpen over et møkkete kjøleskap låser seg. Henger disse hendelsene sammen eller er dette bare nok en rekke av tilfeldigheter i livet til etterforskeren? Fortellingen blir mer og mer absurd og kopler inn norrøne guder, besøk i Valhall og en rovfugl med særdeles interessante evner. Etter jeg leste The Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Douglas Adams i hine hårde dager så har forfatteren vært en favoritt. Ikke en forfatter som jeg har lest ofte, men en forfatter jeg har tatt fram med ujevne mellomrom. Noen ganger elsker jeg bøkene hans (som hele Hitchhiker-serien), andre ganger skriver han bare greie bøker - som The Long Dark Tea-Time of the Soul...  

Og så er det som sagt en første gang for alt... Jeg har lest ikke mindre enn fire 1001-bøker etter hverandre...

The Handmaid's Tale er den første boka jeg har lest av Atwood. Lucky me som har ytterligere to bøker av forfatteren stående i hylla. Dette var nemlig veldig bra! Kvinnen Offred er tjenestepike i Republikken Gilead. Hun har kun én funksjon: nemlig å avle barn. Hvis hun nekter vil hun som den avvikeren hun da blir stemplet som henges på veggen eller sendes ut av republikken for å dø sakte av strålingssyke. Men selv ikke den undertrykkende republikken Gilead kan utslette et menneskes innerste ønsker, spesielt ikke Offred's som innimellom husker hvordan verden var før den ble angrepet og produksjonsevnen til menneskene sank dramatisk. Dette var en underlig, spesiell og særdeles velskrevet bok om en heller interessant kvinnerolle i et nytt og annerledes futuristisk samfunn. Kan absolutt anbefales!

Animal Farm av Orwell har jeg lest så mye om at det nesten har vært en skam å ha den stående nedstøvet i hylla i såpass mange år(!). Det sies nemlig at dette sannsynligvis er den viktigste fiksjonelle satiren skrevet i det tjuende århundret. På overflaten handler boka om dyrene på en bondegård. Handlingen er lagt til gården «Manor Farm» der dyrene tar makten fra menneskene og begynner å drive gården på sine egne premisser. Alle dyrene jobber frivillig overtid, produktiviteten øker og for en kort, strålende sesong er magen deres full hver eneste dag. Dyrene har sine 7 bud som de alle følger og arbeidsomhet, fred og fordragelighet råder. Tidlig faller imidlertid grisene, som forøvrig er dem som administrerer gården, under for fristelsene som privilegier og makt gir. De blir grådige og voldelige, og snart går det nedover med gården. Klimaks nås når Boxer, arbeidshesten over alle, blir solgt til limfabrikken for å finansiere sprit til griseadelen... Ifølge Orwell selv så reflekterer boken hendelsene som leder opp til den russiske revolusjonen i 1917, og deretter videre inn i Stalins æra i Sovjetunionen. Mellom linjene pekes det definitivt kraftig nese mot Stalin og kommunismen. Orwell var kjent som kritiker av Josef Stalin og var fiendtlig innstilt til den Moskva-styrte stalinismen, en holdning som ble formet av Orwell's opplevelser under den spanske borgerkrigen. Han mente at Sovjetunionen var blitt et brutalt diktatur håndhevet av et terrorvelde. Etterordet skrevet av Orwell selv er igrunnen like interessant som hele boka. Dette er intet mindre enn en genial satire. Boka er kort og enkel på overflaten, men tar Orwell's syn på kommunismen så til de grader på kornet om man leser boka ut fra et samfunns og politisk synspunkt. Bør absolutt stå på alle historieinteressertes leselister! 

The Catcher in the Rye er ei annen bok jeg har hatt i hylla en tid. Den enten elskes eller mislikes. Det er tilsynelatende ikke noe mellomskikt her. Jeg var temmelig spent på hvordan jeg selv ville reagere på boka. Den handler om Holden Caufield som forteller historien om hva som skjedde ham et par dager i hans seksten år gamle liv like etter han nok engang er blitt utvist fra skolen. Språket i boka preges av skarp slang og Holden Caufield har, etter boka ble gitt ut, blitt bildet på "kynisk ungdom". Hans stadig skjeve observasjoner av  hva han støter på i hverdagen - fra lærere til det han kaller falske mennesker - fanger essensen av den typiske tenåringsopplevelsen av fremmedgjøring og følelsen av å ikke høre til noe sted. Et spennende utgangspunkt som nok de aller fleste vil kunne kjenne seg igjen i. Men det gjør ikke jeg. Overhode. Og jeg liker ikke Holden. Han er rett og slett ufordragelig, og vi har ingenting til felles. Greit nok, jeg er ikke 15 lenger, men jeg mener jeg husker sånn noenlunde hvordan det var å være tenåring. Og så er det ikke noe plott. Overhode. Hvordan kan man skrive en historie uten? Holden har ingen ønsker, ingen hensikt med det han gjør, ingen problemer å løse, ingen mål. I utgangspunktet handler hele boka om hvor lat Holden er på skolen, men likevel tror han ser gammel nok ut til å kunne å seg en drink i en bar. Igjen og igjen. Noe han ikke gjør. Historien handler også om hvor mye han hater sine foreldre, men er forelsket i sin lillesøster. Jeg slepte meg gjennom denne boka, beit tennene sammen og håpet på ... noe! Hva som helst! Nope! Ingenting... Det forfatteren klarte å gjøre med godt engelsk språk, det skal innrømmes, var å irritere meg. Boka gav meg ingenting annet enn følelsen av at jeg hadde kastet bort tid på en såkalt klassiker som falt helt utenfor mitt interesseområde. I retrospekt så ser jeg at kanskje formålet til Salinger var å enten skape full gjenkjennelse (for ungdommer) eller stor irritasjon (for oss over 40). I så måte fungerte boka ypperlig!! Og derfor så ser jeg også hvorfor mottakelsen av denne boka er så splittet blant leserne. Skulle ønske flere leste og skrev om The Catcher in the Rye. Det er den faktisk verd! :-)

En helt annen cup of tea var imidlertid John Banville's Havet.  En overraskende perle av en 2005 Bookerpris vinner. Dette var en fantastisk nydelig bok hvor forfatteren har klart å få fram den innerste sjelen til en mann hvis kone nettopp er død av kreft. Historien gir et vakkert tilbakeblikk på en foruroligende sommer fra ungdomstiden som sømløst blir flettet sammen med hans kones sykdom og død og Max Mordens nåværende liv som enkemann. En drøm har nemlig ført ham tilbake til kystbyen Ballyless der han som gutt tilbrakte en helt spesiell ferie. En ferie som former og forfølger ham resten av livet. Historien fortelles i en nydelig språkdrakt med fantastiske bilder fra et levd liv. Banville vektlegger de små detaljene og utmaler dem i dybden, uten at det på noe tidspunkt gjør boka kjedelig. De følelsesmessige relasjonene mellom karakterene er til tider kraftige, men gjengis så subtilt at de sniker seg innpå leseren som om man skulle ha observert dem selv. Det at forfatteren også tilbakeholder et par element og ikke avslører dem før henimot slutten er også elegant gjennomført. Anbefales!!

Siste boka ut er Inn i Skogene av Katie Kitamura. Boka fikk jeg med meg fra Oslo Bokfestival ifjor og er utgitt av Stavanger-forlaget Pelikanen. Historien handler om en sterk far og en veik sønn som er settlere i et uspesifisert kolonisert land. Rundt dem er det uro og en revolusjon er i emning. Mens verden som de kjenner den oppløses kommer det en kvinne til gården. Hun skaper ytterligere splid mellom mennene og utløser en rekke fatale begivenheter. Historien fortelles fra Tom's synspunkt, sønnen på gården. Det er ei underlig bok om makt og misbruk, revolusjon og opprør og en sterk manns svake sønn. Alt foregår i et ukjent samfunn blant innfødte og hvite settlere. Den har en forstyrrende slutt og i ettertid kjenner jeg at boka vokser på meg som både godt skrevet og tankevekkende. Likte jeg den? Der er jeg noe mer usikker, men annerledes er den. Det skal den ha!

Etter denne rekken av forskjellige, mange veldig gode og noen ikke fullt så revolusjonerende bøker så er jeg klar for bokbloggerpris-kandidaten Roy Jacobsen med De Usynlige. Jeg har omsider steget ut av bare-lese-ikke-skrive bobla = transen - og håper å være mer ajour fremover med også litt mer kjøtt på omtalene. Det har igrunnen vært herlig å være så oppslukt av lesingen for en lang periode. Lenge siden sist!


Favorittstillingen above all :o)

.


34 kommentarer:

  1. Eg har og lest, og ikkje skrevet, og vurderer å ta eit par samleinnlegg for eg er og elendig på anmeldelser etter ei stund.

    Eg har lest begge Bukkene Bruse-bøkene for ungane "mine" (3-6 år) og dei elsker begge bøkene. Eg liker å tru at det er litt på grunn av meg, men eg er ikkje akkurat avbalansert når eg les dei heller :-P

    Eg har lest eller skal lese fleire av bøkene dine, og gler meg:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at den nye Bukkene Bruse boka også slår an hos ungene! Se ikke bort fra at leseren har en sterk innvirkning på tilskuerskaren. Det er lite som trollbinder smårollinger mer enn (over)engasjerte høytlesere! ;o)

      Utvalget av bøker de siste ukene har definitivt vært variert. Spesielt fornøyd er jeg med knippet av 1001-bøker samt Stridsberg og Kitamura. Nå er samboeren reist på jobb over pytter for ei uke, og jeg får ei uventet hel uke for meg selv. Den skal nytes i samme stil! Ser fram til bøkene og omtalene dine Elida. Samleinnlegg er en fin ting om man kommer litt skeivt ut!

      Slett
  2. Jeg er stor tilhenger av samleomtaler! Selvfølgelig fordi det for det meste er slike jeg selv tar me tid til å skrive. Det er skikkelig delig å være i lesetranse, har hatt mange slike de siste årene, og fire 1001 bøker på rad krever kanskje stor grad av transing?

    SvarSlett
    Svar
    1. haha... ja her har det virkelig vært intens transing på gang, og shorts (lang sægge-variant) er blitt favorittplagget... eller kanskje det kalles revers-transing? hva vet vel en sølle blondine på det solbedøvede vestlandet... Samleomtaler er redningsplanken min hver sommer. I år begynte jeg imidlertid noe tidlig...før ferien. Får skylde på varmen og mengden av kald hvitvin...

      Slett
  3. Så utrolig fint at du har fått lest så mye! Jeg har også lest, men kan ikke skilte med noe i nærheten av antall bøker. Interessant det du sier om Gaiman, jeg har lenge vært nysgjerrig på ham og har nå lest en bok som jeg likte godt. At du likte The Handmaid's Tale synes jeg er bra, Atwoood er en fantastisk fortelller! Ha en fortsatt fin sommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det har vært en god leseperiode Birthe, og helt herlig bare å dukke ned i bøker uten ferie"stresset" hengende over hodet. Atwood var veldig bra, Stridsberg forstyrrende god - kan virkelig anbefales! - og Orwell var heller ikke feil. Har anskaffet meg hans 1984 som muligens blir neste 1001-bok ut. Jeg mangler et par bokbloggerpris-bøker, men Wassmo og Petterson frister dessverre lite. Jeg vet ikke hvorfor. Har bare ikke fått helt tenning på de omtalene jeg har lest, selv om flesteparten av dem har vært gode. En god sommer til deg også Birthe :)

      Slett
    2. Wassmos "Disse øyeblikk" likte jeg godt og har nettopp startet på "De usynlige" så den kan jeg ikke si noe om foreløbig, men anbefaler altså Wassmo :)

      Slett
    3. Jeg skal lese både Wassmo og Jacobsen før avstemmingen. Jeg er bare ikke helt i modus for slike bøker for tiden. Akkurat nå leser jeg ei skikkelig thriller-testosteron bok. Den vanskelige andreboka fra Nathan Farrugia som jeg fikk forhåndslest førsteboka av engang ifjor (forfjor?). Han har et veldig godt og variert språk og en kompleks story å fortelle, men det er i kombinasjonen thriller/sci-fi sjangeren som jeg ser ikke så veldig mange bokbloggere leser - eller, skriver om ihvertfall. Andreboka ser ut for å holde samme kvalitet, så det blir nok terrasseboka idag. Godt å høre at Wassmo svarte til forventningene. Jeg leste Tora-bøkene på VGS, etter det har jeg ikke lest noe fra forfatteren...ennå!

      Slett
    4. Det var den avstemmingen som drev meg til å lese de bøkene, og sannelig har det blitt en del lesing i sommer. Egentlig skulle jeg repetere pedagogikk-pensum ettersom jeg skal ha eksamen til høsten, men de bøkene har blitt liggende. En skikkelig thriller kjenner jeg er på tide, særlig om den er i sci-fi sjangeren :)

      Slett
  4. Jøss som du har lest Marianne.:) Selv har jeg lest to av dine her: Jussis Journal 64 og Animal farm. (sistnevnte hadde vi faktisk på penusm, i engelsk, tror jeg, på vg.skole i hine dager), Havet har jeg i hylla, på vent..det samme med MArco-effekten. Og hun Stridsberg blir jeg nå enda mer fristet til å lese.. Fortsatt God lesesommer.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal hjelpe deg å prioritere: 1.Stridsberg, 2.Havet. Marco-effekten er jeg nysgjerrig på hvordan du liker. Jeg ville ikke prioritert den veldig høyt opp var jeg deg, men det er nå meg da :-) Fortsatt god lesesommer til deg også Anita. Her er det ennå fantastisk terrasse-lesevær!

      Slett
    2. Marco-effekten har jeg til lånt på digibok for tiden, men den ligger urørt i veska.. Har planer om å gå ...turer med den , liksom-- en dag. har jo papirboka på dansk i hylla, men vet jeg får lest fortere hyllebøker med kombinert med lydbok. Men nå holder jeg på med to lydbøker, og det tar sånn tid, da jeg helst foretrekker å lese bøker. Lydbøker er noe jeg hører når jeg gjør andre ting, som å kjøre bil, reise, vaske etc Jeg har et sterkt mål om å lese unna hyllebøker, så jeg forsøker å prioritere det.. Jeg fyller jo stadig på med nye bøker før jeg får lest unna de jeg har. Kjent syndrom, sies det.. ha fortsatt en god sommer på terassen.:)

      Slett
    3. Haha - ja det er kjent syndrom! Når det er sagt så har jeg nesten ikke kjøpt ei eneste bok i det siste. Jeg har rett og slett gått løs på alle de (50...kremt...) bøkene jeg kjøpte på favorittbokhandelen min i Stavanger som hadde opphørssalg (80%) ifjor vår. En hel haug med 1001-bøker og gammel, god norsk litteratur (Undset m.m.). Off the shelf lesing, med andre ord. Det var kanskje på tide...
      Jeg sliter også med lydbøker. Det blir strykehaug-bøker, og da går det seint. Går lite tur nå, siden vi måtte ta livet av min kjære hundepelsball ifjor høst. Må bli flinkere å lytte, men jeg liker å lese OG notere, og da sliter jeg med lydbøkene. Der er lesebrettet genialt, for jeg kan enkelt kjappe ned noen ord, og trenger verken penn eller papir. Kjør hyllebøker Anita! Det er jo en grunn til at vi kjøpte dem .... dengang :o)

      Slett
    4. 50 i hylla? Du har vel flere? Jeg har i alle fall 150 nå… oooppssss.. Men er godt i gang med å ta unna litt.. Spesielt en del av de bøkene jeg har kjøpt må det være en grunn til å lese, samt noen leseeksemplarer jeg henger etter med. Så får vi se.. Men noe nytt må man jo lese også, ellers havner man jo akterut.. Btw- så har jeg kommet inn på masterstudie til høsten, så da blir det vel mye annen lesing et par år.. Noe du kjenner godt til. Ja, lydbøker kan være strevsomt, og da er det liksom ikke noe poeng.. Nå har jeg faktisk lest en god lydbok - som var lett å høre på, lett å følge.. Ren samvittighet av Jan Mehlum. God og grei, litt koselig krim fra Tønsberg. :) Kos deg i helga Marianne.:)

      Slett
    5. Å ja - jeg har nok en hel haug mer enn 50 uleste, men de fleste er leseeksemplarer jeg fikk tidligere - før jeg begynte å takke nei til samtlige forlag. Det ble rett og slett for mange bøker av typen bøker som egentlig ikke passer meg. Blant de kjøpte bøkene er veldig mange 1001-bøker og annen såkalt god litteratur fra kjente, solide forfattere. Blant leseeksemplarene er det i all hovedsak forfattere jeg ikke kjenner, som selvfølgelig kan være veldig gode. De blir igrunnen bare prioritert sist - og spesielt av årsaken du nevner - men må jo lese nytt også, for å følge med.

      Masterstudie? Så utrolig kjekt da! Ja jeg merket skjønnlitteraturen fikk seg en knekk da jeg begynte å studere. Men så studerer jeg litteratur da, og fikk lest annen spennende skjønnlitteratur jeg ikke hadde i hyllene fra før. Jeg har en bachelorgrad som mål foreløpig. Jeg klarer ikke se helt fram til en master ennå. Har bare 60 studiepoeng so far, men jeg kjenner jeg stortrives på skolen, så vi får se. Noe må man jo lese ;-)

      Nå blir det ut på terrassen i sola med andreboka til en spennende australsk 2013-debutant. En thriller/sci-fi med høyt tempo og masse testosteron. Skikkelig sommerbok :D

      Slett
    6. Skjønner godt prioriteringen. Tenker innimellom på alle de bøkene jeg virkelig vil lese, men som har blitt skjøvet vekk fordi jeg leser alle de nye jeg aldri har hørt om før.. eller gamle jeg blir anbefalt å lese.. Så det må det gjøres noe med. Som å få Minotrilogien til Gert Nygårdshaug frem fra hylla, og Innsirklingbøkene-- for eksempel.
      Masterstudiet er i sosialt arbeid og bygger på min grunnutdanning fra "high school " (høgskolen- dvs godkjent bachelor derfra) , kjenner det kribler i studietåa. Er litt sånn evig student jeg også, må visst studere ved jevne mellomrom, og har derfor noen videreutdanninger og andre kurs og skoler av ymse art.
      Har kost meg med " Hvor ble det av deg , Bernadette" i dag- den var skikkelig god.:)

      Slett
    7. Studier er gøy! Jeg angrer på hvorfor jeg ikke startet tidligere. Blir nok en evighetsstudent av meg også skal du se, kronisk nysgjerrig som jeg er.. Fant ut jeg skal supplere med engelsk litteratur til bacheloren min. Alt jeg vil. Nå! 😊

      Slett
  5. Enda en Drømmefakultetet-forkynner altså. Just what I needed. Gah. Jeg fikk forfatteren opp i vrangstrupen under en opplesning, men ikke så mye at det forhindret meg i å kjøpe nevnte bok på et loppemarked. Der står den i bokhylla mi og gnaaaager på samvittigheten. Jeg tror jo til og med at jeg vil like den. Kanskje til og med elske den. Og likevel... den stemmen, den sensuelle, slepende, søvndryssende stemmeeeeeeeeeeeeeen... Neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, her forkynnes det gode budskap gjerne - men uten svovel og korrigerende pekefinger (ennå)... Og så må du lære kjære pære - opplesninger av forfatterne selv er dømt til undergang og fortapelse. Bare hør Loe lese fra egne bøker... Plukk med deg papirutgaven, lukk øreeeeneeeee for søvndyssssssende stemmer og LES kvinne, les!

      Slett
  6. Her var det mange perler.
    Ypperlig oppsummert av Stridsberg - og mer enn de fleste av oss har klart

    Bortsett fra at jeg ser ut til å like Salinger bedre enn deg, som kan komme av at jeg leste den som rebelsk tenåring, ser det ut til at vi er enig om det meste. Bøkene og transen. Min er nok løsere og lettere å bryte med midless-tv enn din, nå rectified med å synkronisere tv og lydbok. Bleakhouse it is. (er det merkelig at man har laget ny dialog i tv-serien når lydboka inneholder så mange samtaler?)
    God som er Dickens er dog, kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til å bli ferdig - 3t igjen på lydboka - som = 6 siden jeg hører alt to ganger - don't ask.

    Du bekrefter alle mistanker jeg har mot Gaiman, som jeg fremdeles standhaftig holder meg unna, til tross for all bokbloggkjærlighet han får. - også er jeg litt bekymret for at det var kreft og død i The Sea, som jeg fikk i gave av min biz.travelling lover ifjor. Note, lover, fordi jeg også (og igjen) er gressenke og absence makes the heart grow fonder - (og engelsk, ser det ut til). Jeg er hellig overbevist om at det er slik for alle og at - ute av øye og sinn - er løgn og myte.
    Hadde store forhåpninger til boka, men makter ikke høre rosen din gjennom frykten for snikende sykdommer.

    Mer enighet: Marco-effekten - det var altfor mye vingling og altfor mye Marco. Og du har helt rett, Assad er på fin line, og det skal svært lite til for å snuble. Det er synd for det er det jeg liker best med bøkene - så praise han ikke overdriver og ødelegger.

    Venter i spenning på Jacobsen-mottakelsen din
    , og regner med at Darling River nå er ført opp på leselista!!

    ( - og Ellikken:
    Null problem med Stridsberg bare unngå lydbøkene -)

    SvarSlett
    Svar
    1. ... Sa sjefsstridsbergpredikanten.

      Slett
    2. Jepp, sjefspredikanten er denfinitivt Ingalill Ellikken - jeg er bare for en sølle disippel å regne. Så les, kvinne - les!!! ;o)

      Men..TV oooog lydbok? To ganger? Nei jeg skal ikke spørre... Jeg har ennå ikke lest ei eneste Dickens bok! (gaaasp..) Men, har 2 mursteiner i hylla. Det er mitt alibi... Det jeg imidlertid har er å ha sett ferdig Breaking Bad - your doing too, by the way. Knallbra!!! Når det er sagt så så jeg serien parallelt med min mors utvikling av lungekreft. Litt spesielt kan du si. Vi lo mye av den, både hun og jeg. Galgenhumoren i familien vår er sterk. Hun døde nå i mai - Breaking Bad fullførte vi i juni :o) Så - derfor - ikke nøl med å lese The Sea, du som har sett Breaking Bad! The Sea var ei nydelig bok, og svært lite sykdomssnakk av betydning. Den er faktisk veldig fin. 1001 kryss får du på kjøpet også.

      Jacobsen har jeg startet på og lagt fra meg tre ganger... Det sier kanskje litt... Den blir nok lest, jeg er bare ikke verken i Jacobsen eller Wassmo humør for tiden. Akkurat nå leser jeg testosteronbok 1A. Kanskje det kommer av at sambo er ute av syne (biz tur over den store pytten igjen) men ikke ute av sinn? Det ER løgn og myte! Men jeg får jo lest litt da... i fred og ro... mye, når sant skal sies. Og det er jo aldri feil :o)

      Slett
    3. Å se Breaking Bad med syk mor må ha vært beyond spesielt, kjenner jeg faktisk blir litt satt ut når jeg tenker på at dere satt dere og lo av Walter, også måtte du (dere) fullføre alene. Slik galgenhumor gjør meg stum av beundring, til tross for at den ofte er det eneste botemiddelet. Siden jeg er ustoppelig og skamløs i å pushe egne favoritter på andre, hinter jeg aldri så subtilt og usynlig til Bestialitetens Historie. Det ander meg at du leste førsteboka nylig, eller var det noen andre.
      - med latter som skjold mot verdens vold -
      (litt ragarockers, mest Bjørneboe).

      Jeg fjerner skepsisen mot The Sea, og skal nå lese McEwan-innlegget ditt, dvs, rett etter jeg lager hundfrokost, en svært sølete affære.

      Slett
    4. Ikke meg som leste Bjørneboe, men der minnet du meg på "serien"! Har nemlig vurdert den her tidligere. Eneste Bjørneboe-boka jeg har lest er Uten En Tråd, og den er vel den mest seksuelt frigjorte (og opplysende.. *blush*) boka jeg noen gang har lest, kan du trygt si. Jeg kjøpte Bestialiteten nå jeg - du vet det der med one-click-buy varianten til Bokkilden. Eneste man trenger å huske er CVC koden. Og vips... Godt å ha deg som minner meg på bøker jeg selv har vurdert ;o)

      Beyond spesielt er uttrykket, og galgenhumor var definitivt det beste botemiddelet for meg (oss). Når man vet det går feil vei så er det siste man trenger på toppen at alle graver seg ned i depresjonen... Hun var omgitt av positive mennesker hele tiden. Jeg tror det er det beste man kan gi.

      Sølete hundefrokost? Kan neppe være verre enn det katta presterte her en natt jeg lå med døra til terrassen åpen - "versågod mor - ett stk partert og delvis gjennomgnagd mus avlevert med stolthet - på soveromsgulvet"... jo takk...

      Slett
    5. Bestialitens historie var en del av mitt dannelsespensum og etter den leste jeg alt om Bjørneboe. Jens er min bror i ånden :)

      Slett
    6. Godt å vite at jeg har gjort nok et fornuftig innkjøp :-)

      Slett
  7. Kjempebra samleinnlegg! Du har lest masse :-). 4 1001 bøker!!!
    Jeg likte forresten Catcher in the Rye veldig godt - og Holden ;-) - selv om jeg var 35 da jeg leste den.
    God lesing videre, Marianne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk Silje, og - morsomt med Holden. Han enten elskes eller mislikes sterkt. Og bare det er jo unikt med boka og fortellingen. (og så var du jo ikke over 40...hehe... F4 til deg!!! (Fortsatt Flott Frankofil Ferie) ;o)

      Slett
  8. Supert med et samleinnlegg fra deg, Marianne! Som Ingaill så riktig påpeker er nok du nok den som har klart å sette best ord på handlingen i Stridsberg-boka. Jeg likte den veldig godt, men jeg er fortsatt målløs...Holden og jeg var heller ingen god match, men Sallingers roman var interessant å lese i og med at den stadig havner på amerikanernes "banned books"-liste. Fortsatt god sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Samleinnlegg er redningsplanke Anne - men jeg kjenner jeg MÅ skrive litt om hver bok jeg leser, for meg selv sånn i ettertid. Det er utrolig gøy å slå opp i "gamle" omtaler når vi diskuterer bøker her i heimen.
      Når det gjelder Stridsbergboka så blir man målløs... Den sitter, kan du trygt si. Og nå er jeg blitt praktiserende predikant for boka. Ikke fullt på høyde med Ingalill, men den nevnes der den nevnes kan.
      Jeg fant også The Catcher mer interessant enn jeg likte innholdet. Var faktisk ikke klar over at den stadig havner på amerikanernes "banned books" liste! Jeg finner det morsomt at bøker som The Catcher kan havne der. Amerikanerne er noe for seg selv... Fortsatt god sommer til deg også Anne. Det er jo fantastisk flott vær over hele landet i år! Herlig :o)

      Slett
  9. ÆÆÆÆh! Hvorfor er det bare meg som liker Journal 64 og Marco-effekten?

    Du har jammen meg lest Marianne, og nå blir det Bachelor og greier...evig student?

    Det er vel bare Atwood og Adler-Olsen jeg har lest av disse bøkene. Atwood er vi enige om...og ja, Bukkene Bruse ;-)
    Fælt som den mellomste bukken kløner til rekkefølgen.

    Ha en fortsatt god boksommer! (Men sleng av deg pelsen, det er da nesten 30grader)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vanskelig å svare på Jussi-spørsmålet ditt Karete... De begynte bare å irritere meg - litt med J64 og så ble det altfor mange platte dromedarer for min del hos Marco.. Vel, vi får bare håpe på at "ting" justerer seg til neste bok. Han har jo planlagt 10 i serien...

      Og jeg blir nok, om ikke evig student, så student sålenge jeg syns det er gøy. Skikkelig interessant studie. Dumt du ikke hang deg på forrige høst! Du hadde sklidd rett inn i kollokviegruppa vår :-)

      ...og pelsen var et stunt - den kom av rett etter bildene ble tatt. Du så bare det med minst pels på - jeg var mer nedpakket enn som så, og holdt på å renne bort i varmen. Nei her er det shorts i sola, helt til den går ned Uuut mooot haaavet :D

      Slett
  10. Jeg tror jeg er i transe hele tiden:)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe... ja det føles faktisk sånn - logger bare på virkelighetens verden når jeg absolutt må ;o)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)