lørdag 28. september 2013

Hurra - jeg er ajour!

Dersom noen har reagert på mitt nokså konstante fravær fra blogg og sosiale medier den siste måneden (og to) så skyldes dette kun en dårlig planlagt sommerferie. Note to self: Ta aldri sommerferie like etter skolestart - når man selv har skolestart! Jeg er imidlertid så ajour med det meste som det er mulig for meg å være (dvs. nesten i mål, men ikke helt) og life as I normally know it kan starte opp igjen. Beklager stort fravær fra kommentarfeltene, mangel på skrevne omtaler og oppdatering av Kindle konverteringsoppskriften min hvor programvaren har gjennomgått et par versjonsendringer siden sist.

Jeg har imidlertid fått skvist inn to forlagsmøter den siste måneden hvor det siste var skikkelig trivelig! Fikk invitasjon fra Karete (Bok-Karete) til en flott seanse på De Røde Sjøhus i Stavanger (Kagge og Schibsted), og der var jammen meg Astrid Terese (Betraktninger) og Elin (Av en annen verden) også. Kjempetrivelig!!!

Nå kan det kun bli bedre! :o)



Jepp - Ryfylke på sitt beste!


.

torsdag 26. september 2013

Høstferiekampanje! - Billige ebøker!


For de av dere som ikke abbonnerer på nyheter fra Digitalbok.no så kan jeg spre det glade budskap om at de nå har høstferiekampanje.


50 e-bøker til den nette sum av kr. 49,-/stk

Sjekk ut utvalget
HER!


...og høsten kan være virkelig fin!

.

fredag 20. september 2013

"Fortellinger" av Franz Kafka

På min vandring rundt i fantastiske Eldorado bokhandel i Oslo fant jeg ei lita, innbundet bok av Kafka som rett og slett het Fortellinger. Dette var en interessant og særdeles spiselig sak, både med tanke på størrelse og innhold! Kafka er nemlig temmelig diffus og bikker kraftig over det gjennomsnittlig absurde i sine skriverier (dem som har rotet seg borti bøkene Prosessen og Slottet vet hva jeg mener :o) Fortellinger inneholder nettopp 13 fortellinger, og noen av dem er så korte at jeg knapt kan kalle dem noe annet enn en liten tekst. Den korteste er faktisk kun 11 setninger lang..

Hovedfortellingen i boka er I Straffekolonien (utgitt første gang i 1919), og her kommer Kafka's absurde verden virkelig til syne. Denne novellen kan leses som en god representasjon på Kafka's forfatterskap og introduserer leseren til en komprimert versjon av hvordan forfatteren har bygget opp de lengre novellene og romanene sine.

Handlingen i I Straffekolonien foregår på en tropisk øy, og det eneste man får vite om øya og landskapet der er at det er sandfyllt, temmelig så varmt og at det ligger en straffekoloni her. Sentralt i fortellingen er rettsapparatet i straffekolonien, den gamle kommandanten som grunnla kolonien og den nye kommandanten som ønsker å videreføre rettssystemet, men som blir motarbeidet av alle. Ikke så rart kanskje, fordi fangene i straffekolonien blir dømt for både den ene og andre foreteelsen uten engang å kjenne dommen, selv om de er skyldige eller ei. Straffen er alltid døden, og de innsatte blir alltid avstraffet og tatt livet av i det som kalles apparatet. Et apparat som instilles slik "..at det bud han har forbrutt seg mot, blir skrevet inn i kroppen hans. Etter seks timer i apparatet, begynner den dømte å tyde kjennelsen, han innser sin skyld og nødvendigheten av å sone. Etter tolv timer har retten skjedd fyllest. Apparatet kaster liket av den dømte i en grøft." Det finnes ingen domsstol, ingen forsvarer, ingen dommer foruten kommandanten, all makt til mannen toppen...

En omreisende forsker kommer til øya for å overvære en domsavsigelse og reagerer selvfølgelig sporenstreks på at det ikke er noen rettergang som følges. Den dømte - i dette tilfellet en mann som etter sigende skal ha sovnet et par minutter på post utenfor kommandantens soverom - får ikke en gang vite hva han har forbrutt seg mot. Ei heller kjenner han til apparatet før han blir ledet ut i sanddynene og presentert for skrekkmaskineriet. Det er imidlertid intriger i kolonien, og da den gamle kommandanten som innførte systemet og maskinen døde så blir offiseren som overtok kommandantvervet motarbeidet både i det stille og høylytt. Den omreisende forskeren kan ikke støtte den nye kommandanten i å utføre dommen, for behandlingen av den domfelte er totalt hensynsløs og utenfor all rettferdighet. Kommandanten innser da at slaget er tapt og legger seg selv i apparatet...

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia
Så kan man lure da, på hvordan man skal tolke denne historien. Er dette en skildring av et totalitært samfunn hvor enkeltindividet alltid taper for Staten, partiet eller systemet - og avviklingen av dette? Kan en psykologisk forklaring være riktig, hvor I Straffekolonien peker tilbake på Kafka's egen oppvekst og autoritære far? Det sies nemlig at Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider.. Vanskelig å vite med en Kafka'sk tekst. Uansett så er det riktig at I Straffekolonien så finner man de viktigste ingrediensene i dramaene hans - de to ofte veldig ytterliggående sidene i en konflikt og det pinlig korrekte og samvittighetsfulle referat fra hendelsene som finner sted og hvor det forbausende, det groteskt opprørende og det trivielt informerende stilles på samme linje. Hele denne miksen oppleves som utrolig absurd, og det er ofte vanskelig å finne punktet hvor det logiske og trivielle beveger seg over i det absurde.

De andre, og mye kortere, fortellingene i boka har alle et poeng å formidle - klart synlig eller mer skjult. Fra den fortapte sønn som vender hjem fra utlendighet, men som kun kommer til trappa hjemme - og der svikter motet, via mannen som drar ut på ridetur og hvis eneste mål er å komme seg bort, uansett hvor til trapeskunstneren som lever hele sitt liv oppe i trapesen og som får fraktet alt livsnødvendig opp i høyden. Rare, absurde, tankevekkende og ofte dystre. Kafka er definitivt en elsk/hat forfatter. Jeg selv beveger meg veldig på grensen. Jeg har lest Slottet, og Prosessen fikk jeg med meg hjem fra Oslo Bokfestival i tegneserieformat! Den ser jeg framt til! Er det virkelig mulig å tegne Kafka? Det spesielle med Kafka's mest kjente - og eneste lengre - romaner, Slottet, Prosessen og Amerika, er at samtlige skulle ha blitt ødelagt. De var ikke fullstendig gjennomarbeidet da forfatteren døde, og han ba derfor vennen Max Brod om å slette disse. Brod holdt imidlertid ikke løftet sitt og utgav dem istedenfor. Slik gikk det til at Kafka fikk sitt store gjennomslag som forfatter etter sin altfor tidlige død.

Anbefaler jeg Fortellinger? Dersom du ønsker en myk overgang til Kafka's forfatterskap og ønsker å lese noen av verkene hans så ville jeg absolutt startet med denne. Det er en flott introduksjon til den kafkaske absurde verden, og overkommelig forståelig - til forskjell fra min egen intro som var boka Slottet. Have fun ;o)


Kilde: Egen bok
Forlag: Bokvennen
Sideantall: 133
Språk: Norsk
ISBN: 9788274882676
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere



Kaf-ka(tt)?  :-)

.

tirsdag 17. september 2013

"Professor Hieronimus" av Amalie Skram

Et for meg nokså ubeskrevet blad i norsk litteratur er Amalie Skram, selv om jeg erindrer å ha lest deler av Hellemyrsfolket engang i en fjern fortid. Skram var en dansk-norsk forfatter (født i Norge, gift i Danmark) som vakte stor irritasjon og som "rystet Norden" da hun kom med sine dristige kvinneskildringer og skarpe ekteskapskritikk. Ikke spesielt mange satte pris på at hun påpekte den borgelige dobbeltmoralen og kvinneundertrykkelsen som var fremtreden på slutten av 1800-tallet, for Skrams kvinner og ekteskapet skildres helt i tråd  med den reelle situasjonen i hennes egen samtid.

Amalie selv fikk virkelig kjenne på dobbeltmoralen som rådet da hun mistenkte at begge hennes ektemenn var utro. Det innrømmet også den ene av dem hvorpå han påstod at det var helt normalt at menn hadde elskerinner, mens kvinnen skulle være jomfru og avholdende frem til hun giftet seg. Etter to turbulente ekteskap og sitt andre nervesammenbrudd havnet Amalie på kommunehospitalets sjette avdeling i København - på avdelingen for sinnslidelser. Hun hadde vært plaget av bla. selvmordstanker og hadde abortert i en alder av 48. Frykten for utroskap var også medansvarlig for sammenbruddet. Oppholdet på "galehuset" resulterte i de to sinnssykehusromanene hun ga ut på Gyldendal i 1895. Professor Hieronimus er den første av dem.

Boka handler om malerinnen Else Kant som bryter sammen under datidens tidspress. Hun prøver å være både hustru, mor og kunstner, og det i en tid der kvinnen helst skulle bli sett, men ikke hørt, og hvor kvinneundertrykkelse var normen. Else går med på å søke hjelp hos den berømte professor Hieronimus, som vet å ta seg av slike lidelser. Hun aksepterer å bli lagt inn på klinikken til Hieronimus for å få hvile og slappe av, men blir veldig snart skuffet. Else blir plassert blant gale mennesker på lukket avdeling og møter kun løgner, liten interesse og maktmisbruk fra dem som egentlig skulle hjelpe henne. Else får verken ha kontakt med sin ektemann, lille sønn eller egen lege under oppholdet og etterhvert konkluderer Hieronimus med at Else nok er riv ruskende gal. Hun får imidlertid etterhvert svært god kontakt med sykpleierne og de andre "innsatte" på klinikken, men ingen av dem våger å sette seg opp mot den autoritære makten Hieronimus utøver, så Else forblir innesperret. Etter 28 dager blir hun overført til St. Jørgen hospital, tilsynelatende fordi hun er så umulig å ha med å gjøre og fordi sykdommen ifølge Hieronimus kun forverrer seg. Her slutter romanen, som videre fortsetter i bok 2 - Paa St. Jørgen.

Amalie Skram
Bildekilde: tidsskriftet.no
Dette var rett og slett en svært rystende roman, og jeg ble sittende rasende igjen etter ferdig lest bok. Hvordan kunne det være mulig og opptrå så rått, maktsykt og selvsikkert som denne professoren?! Jeg formelig freste av irritasjon, for det hersker liten tvil om at boka bygger på den personlige erfaringen som Amalie Skram selv gjorde seg under sitt eget opphold på kommunehospitalet. Skram er likevel tøff som i Professor Hieronimus drøfter forholdet mellom galskap og normalitet, og grensen mellom disse, for dette var et tabubelagt område i litteraturen dengang.

Else Kant velger selv, i samråd med sin mann, å legge seg inn på hospitalet under Hieronymus' oppsyn fordi hun stoler på at professoren er like dyktig som det sies at han er. Det hun imidlertid ikke vet er at Hieronimus allerede i utgangspunktet har bestemt seg for at Else's anfall og sammenbrudd utelukkende kan tilskrives hysteri. Det viser tydelig at kjønnsproblematikken er det overordnede i romanen, og at kjønn og makt ikke kan skilles fra hverandre. Det er professoren som har bestemt rammene for hva som er normalt og hva som er galskap, og disse kan ikke bestrides - verken av Else Kant selv, sykepleierne eller Elses mann Knut - som også stiller spørsmålstegn med hvorfor han f.eks. ikke får ha kontakt med sin kone. Knut bøyer seg imidlertid for professorens bestemmelser og drister seg ikke til å diskutere behandlingsopplegget. Professoren er berømt, og legestanden har meget høy status! Elses innleggelse på hospitalet blir en kamp for egenverd og selvstendighet istedenfor en periode med ro, fred og helbredelse som hun har forventet. Else knekkes imidlertid ikke, og blir etterhvert nokså overbevist om at Hieronimus ikke helt vet hvordan en sinnslidelse faktisk skal helbredes. Hun slutter å argumentere mot professoren og beholder forstanden til tross at hun faktisk befinner seg på galehus, men er fullstendig normal selv, om enn utslitt.

Professor Hieronimus er den første romanen som problematiserer psykisk sykdom. Man får i boka en veldig direkte beskrivelse av sykdommen og prosessen. Dette er ganske så uvanlig i samtiden. Psykiatrien var oppe til generell debatt på slutten av 1800-tallet og det diskuteres om sykdommen faktisk er et resultat av tiden. Det konkluderes med at psykiske problem måtte være fysisk forankret. På samme tid så flytter Sigmund Freud sin studie av hysteriet fra fysikken/kroppen og til psyken. Han begynte å lytte og prøvde å oppspore betydningen bak for å finne eventuelle traumer som kunne ligge til grunn for sykdommen. Like etter Professor Hieronimus ble utgitt kom også Freud med sin psykodynamiske teori hvor teknikker som hypnose, fri assosiasjon og drømmetydning også ble benyttet.

Skram må virkelig ha vært høyaktuell da Professor Hieronimus ble utgitt, for Else Kant sitt ultimate mål i starten av historien er jo nettopp å få professor Hieronimus i tale. Hun ønsker å prate med ham og klargjøre situasjonen som hun tror er skyld i de fysiske reaksjonene hun har, som skjelvninger, rykninger, konstant hoste, nervøsitet og akutt søvnmangel. Hun ønsker rett og slett å bli analysert og diagnostisert på bakgrunn av situasjonen hun er i - ikke pga kroppens reaksjon. Det sies at begge sinnsykehusromanene var en hevn fra Skram's side på legen som behandlet henne på kommunehospitalet, og bøkene fikk faktisk konsekvenser for den ansvarlige legen til Skram. Han måtte rett og slett gå fra jobben. Flere rettet også kritikk i ettertid til hospitalet og selvsamme lege. Det tok lang tid før noen våget å gå i Amalie Skrams fotspor ved å skrive denne typen naturalistiske romaner, og det kan jeg forstå. Det skulle nok en sterk psyke til for å konkretisere så direkte problemer i samfunnet som burde settes under debatt. Amalie Skram var en fantastisk samtidsforfatter og jeg beundrer henne sterkt! Boka kan definitivt anbefales!


Kilde: Egen bok
Forlag: Pax
Utgitt: 2004
Sideantall: 166
ISBN: 8253026323
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads





.

mandag 16. september 2013

Årets bokbloggertreff i Oslo

Siden jeg ankom allerede torsdagskvelden og fikk med meg hele fredagen på Oslo Bokfestival så hadde jeg møtt flere av bokbloggerne allerede. Ganske greit, syns jeg. Det å treffe 52 "kjente" ukjente på en gang kan være noe overveldende selv for et kanskje noe over gjennomsnittet sosialt vesen! Jeg var temmelig sliten etter et skikkelig tettpakket program fredagen, så lørdag måtte jeg rett og slett starte dagen...der jeg sluttet gårsdagen. Denne gang i fred og ro - og hvilken perle av et sted! Jepp, heaven is a place on earth - og det heter Eldorado bokhandel! Å rusle blant bøker fra 75 forlag fordelt på 3200 kvm og hvor samtlige av bøkene står med fronten ut og roper "se på meg" er både inspirerende (for leselysten), beroligende (etter en travel fredag), stressende (fordi man vet at man aldri kommer til å klare å lese alle bøkene man ser) og ikke minst utfordrende for både konto og maksvekten på innsjekket bagasje hos SAS... Jeg klarte å komme meg ut dørene etter over en time med kun 3 bøker i posen. DET var en bragd! Vigdis Hjort bare for jeg måtte(!) - Franz Kafka fordi det er på tide med en dose absurditeter igjen og Øystein Wiik fordi han dro en skikkelig opera-trall på scenen da han under Mord på plassen presenterte den nye boka si Casanovasyndromet (og fordi jeg ikke har lest noe av ham tidligere, og egentlig ikke har troen på at en mann som er dyktig å synge faktisk også kan skrive - det ville være særs urettferdig! ...for oss som ikke kan noen av delene that is...). Nå gjenstår det å se om jeg var heldig med kuppene!

Eldorado-kupp!




Etter Eldorado-vandringen gikk ferden til Sehestedts plass og Bokbloggertreffet som i år som i fjor fant sted på Gyldendalhuset. Litt spent da jeg tråkket inn dørene, men snakker meg om å komme "hjem"! Skravla gikk på alle fra første øyeblikk, og det var en utrolig trivelig gjeng. Hele det opplagte programmet var veldig bra. Fra Knirk ønsket velkommen via Bookcrossing info, Quiz, informasjon om Bokbloggerprisen til neste år, lunch, innlegg om hvordan få flere lesere på bloggen sin (Bokelskerinnen) og litteraturkritikk på blogg (Lines Bibliotek). Det faglige innholdet ble avrundet med at Cappelen Damm hadde et innlegg om hvordan prosessen fra utkast til bok-i-perm foregikk. Alt veldig nyttig for en bokblogger, om man har blogget lenge eller er rimelig fersk i gamet!

Etter en fantastisk smakfull tapas-middag i godt selskap bar det ut på plassen. Her var det fest for det litterære Norge, og Harald Eia var godt igang med Brillequiz da vi omsider rotet oss utenfor. Charlotte Thorstvedt snurret skiver etterpå, og det ble mer mingling og bokprat langt utpå natta. Litt festlig å vase rundt blant bokfiffen og særs kjente forfattere i Norge :o) I 24:00 tiden på natta var det etterhvert nokså tynt i rekkene blant bokbloggerne, og selv de mest utholdende av oss (Rose-Marie, Anita, Line, Ingalill, Elisabeth, Nora og jei) pakket sammen poser med bøker og vendte nesa mot hhv hotell og heim. En ualminnelig kjekk dag i skikkelig trivelig selskap, og det eneste jeg beklager er at jeg ikke fikk pratet like mye med alle bokbloggerne. Gleder meg allerede til neste års samling!!!

En stor takk til arrangementskomiteen! Og som Randi sa - den trengs ikke skiftes ut med det første ;o)

Hjem fra bokbordet



Den mest spennende boka jeg fikk med meg hjem var imidlertid en tegneserie jeg kom over hos Minuskel Forlag. Jeg har utviklet en fascinasjon for Franz Kafka, og her fant jeg en tegneserieroman basert på Prosessen av selvsamme forfatter. Klarte selvfølgelig ikke å gå fra denne (heller)...



Vel hjemme etter endt bokfestival og bokbloggertreff så er det full fart. Jobb må tas igjen - for ikke å snakke om forsømt skolearbeid..., og allerede onsdag starter Kapittel - Stavangers svar på Oslo's bokfestival. Det kan bli nok en lang uke :o)

.

lørdag 14. september 2013

Oslo bokfestival - Sol, bøker og varmgang i Visakortet...

Rammen rundt årets bokbloggertreff kunne vel ikke vært bedre. Sol fra skyfri himmel, telt på telt med bøker, et temmelig pakket festivalprogram og ikke minst - alt like utenfor hotellrommet mitt! Siden bokbloggertreffet ikke er før imorgen, lørdag, så ble det god tid til å utforske bokteltene til de forskjellige forlagene. Gode boktilbud, en rekke forfattere som signerte egne nyutgitte bøker og ikke minst et trivelig møte med Eirik Bø, daglig leder for Pelikanen forlag som faktisk holder til i Stavanger.

Ved informasjonsteltet så jeg et "kjent" ansikt, og det viste seg ganske riktig å være Anita fra bloggen Artemisas Verden. Trivelig! Vi fikk med oss presentasjonen av Frode Eie Larsens krim Jordtårer og tok oss en kaffikopp med Randi (Reading Randi) før alle tre gikk til Hovedteltet hvor vi fikk med oss Fakta som fiksjon - Gaute Heivoll, Geir Gulliksen, Vigdis Hjorth og Tomas Espedal snakket om selvframstilling, fiksjon og fakta i samtale med Helene Uri. Like etter startet den offisielle åpningen av bokfestivalen med bl.a. Herbjørg Wassmo, vår Stavanger-lokale Øyvind Rimbereid og et festlig innslag fra Odd Nordstoga, som faktisk nettopp har debutert med barneboka Eg og Pontus går for gull. Denne ble presentert selvakkompagnert på trekkspill. Skikkelig stilig :o) Det gikk så i lett trav til Sehestedts Plass hvor det skulle være Mord på Plassen. Her kom bl.a. to av mine favoritter innenfor norsk krim og pratet om sine nye bøker, Tom Egeland med ungdomsboka Katakombens Hemmelighet og Jørn Lier Horst med sin siste Hulemannen. Veldig bra!

Kvelden ble avsluttet med omvisning for oss bokbloggere på Nordens største bokhandel, den splitter nye Eldorado Bokhandel som nettopp åpnet på mektige 3200 kvm! Mer om Eldorado senere - dette var nemlig litt av en storstue som fortjener et eget innlegg. Som om ikke det var nok så ble det hele rundet av med et gedigent fyrverkeri (riktignok ikke for oss, men hva gjør vel det :o) Nuh er det dags for lading til imorgen og årets bokbloggertreff!

 Dagens fangst!


Frode Eie Larsen om boka Jordtårer

Odd Nordstoga presenterer Pontus-boka si

Utdeling av Bokhandelens forfatterstipend

Trivelige medbloggere Randi og Anita

Sarah Natasha Melbye i samtale med Jørn Lier Horst

Sarah Natasha Melbye i samtale med Tom Egeland
En pitteliten del av Eldorado Bokhandel

.

mandag 9. september 2013

Det gledes!!

Endelig tilbake i normalt gjenge igjen etter ferien, og en ting er sikkert - det skal gå år til neste gang jeg legger sommerferien etter skolestart! En myk start på resten av året kan jeg skyte en hvit pil etter - her kom hverdagen med et gedigent brak idag. Vel, som man reder osv - godt er det da at det er Bokbloggertreff til helgen! Yay! Det gledes på travelt! :o)

Lynkjapp konklusjon på august-statistikken
  • 6 hele bøker lest
    • Drep ikke en sangfugl, Harper Lee - 1001 bok
    • Let me go, Chelsea Cain
    • The Reader, Bernhard Schlink - 1001 bok
    • The Atlantis gene, A.G. Riddle
    • Magnhild, Sæterbakk & Viken
    • Sigrid Undset, Liv Bliksrud
  • 2 halve bøker lest (for så å forsvinne elegant inn i not-to-be-continued mappa...)
    • A vision of angels, Timothy Smith (debutant)
    • The rule of nine, Steve Martini (sin andre sjanse, nå blir det ikke flere!)
  • Politi av Nesbø omsider ferdig
  • 5 engelske bøker, 3 norske

Ellers så har jeg startet på Nordisk Årsstudium på Universitetet i Stavanger og koser meg glugg ihjel. Det ble bare en någet brå start med 2 ukers ferie etter 1 uke på skole... Liiiiittegranne å ta igjen ser jeg, men hei - etter den søte kløe osv.

Det blir nok noen færre bøker lest i månedene fremover enn i utgangspunktet planlagt. Pensum tar tid (og det er lenge siden jeg har studert = mye tid går til opptrening av celler i dvalemodus...). Men, jeg klager ikke - mye kjekt på pensumplanen så det er bare å brette opp det jeg har.

Nedtelling til bokbloggertreffet startet!


I fartaaaa!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...